Tampen brenner

Hans Olav Brenner kommer stadig nærmere norsk kultur når han legger ut på en ny sesong av «Brenner» i mars. På veien har han også stoppet innom kirken.

 

Hans Olav Brenner sitter nedsunket i kirkebenken og henger kun noen tidels sekunder etter i liturgien. Anledningen er hans eget program på nrk, Brenner. Historier fra vårt land, hvor han jakter på folk og fenomener som har endret norsk kultur. I mars starter andre
sesong, men vi tar en stopp i den første og episoden hvor Brenner tar temperaturen på kristendommen i Norge. Han prøver å finne ut hvorfor kirkebenkene stedvis er glisne søndag formiddag, og mens han synger «Herre, hør vår bønn» på tv lurer vi mest på hvordan Brenner selv har det med Gud.

 

Står rotfast

Brenner vokste opp i Landåsbygda i Søndre Land, en liten bygd med 300 innbyggere, Joker-butikk og kirken som et naturlig samlingssted. Under oppveksten hadde han hele slekten samlet i en radius på tre mil, noe som kanskje har gjort ham litt over gjennomsnittet opptatt av røtter og bygdehistorie. Selv om han nå bor i Oslo sammen med kona, forlagsredaktøren Nina Méd, tar han gjerne turen hjem til Landåsbygda.
– Jeg er opptatt av røtter på et emosjonelt plan. Jeg prøver å forstå sammenhenger og hvordan de forutsetningene vi hadde som barn påvirker oss.
– Hvordan har de påvirket deg?
– Det er vanskelig å si. Det er jo et livsprosjekt å finne ut av det.
Han tar en tenkepause. Brenner er av typen som grubler før han snakker, og humrer mer enn han ler.
– Jeg vokste opp med storfamilien tett innpå meg, noe som har vært positivt. Samtidig nøt jeg godt av innflytterbølgen på 80-tallet hvor det kom en del familier med barn som søkte et litt annerledes liv på bygda.
Brenner beskriver bygda som en egen verden. Et komplett mikro-
kosmos.  
– Mange har fordommer mot bygda og tenker at der er det mye åndelig og kulturelt armod. Nå som jeg både er rotfestet i byen og i bygda, tenker jeg mye på hva jeg har med meg hjemmefra. Jeg stiller meg selv banale spørsmål om hva som egentlig er forskjellen på å vokse opp i byen og på bygda.  


Bondevettet i behold

Brenner har ikke bare flyttet til byen, han har også gjort offentlig person av seg. Det startet i Radio Nova og siden som programleder i poesiprogrammet Diktafon på nrk p2, før han inntok tv-skjermen som programleder i Store Studio, Bokprogrammet og nå Brenner. Lille julaften fikk han også prøve seg i direktesending i Kvelden før kvelden sammen med Hilde Hummelvoll, noe han tar som et tegn på at han har havnet i nrks bunke over koselige typer. Men mens Hummelvoll gløder folkekjært så snart et kamera er på plass, måtte Brenner jobbe opp sin mer stillferdige sjarm på beordring fra fotografen. «Mer glans i øynene, mer glans i øynene» var Brenners mantra, mens 1,4 millioner seere fulgte sendingen.
– Å være kjent fra smalere kulturprogram passer meg bra, men Kvelden før kvelden ble nesten litt for mye. Da jeg var på ica rett før sending, både stirret og måpte folk.
Mer hyggelig har oppmerksomheten fra ulike fagmiljø vært, gjennom priser som Arne Hestenes’ journalistpris og senest Bondelagets Bondevettpris for «å formidle mathistorie, levende bygder og kulturlandskap på en ny, spennende og tilgjengelig måte.»
– Jeg har jo aldri drevet med idrett og fikk ingen pokaler som barn. Derfor er det stas å få priser som voksen, smiler Brenner.

sissel.svendsen@frelsesarmeen.no

 

Dette er et utdrag av en artikkel i Krigsropet nr 7 2012, du finner flere smakebiter her. Liker du magasin bedre på papir? Fyller du ut dette skjemaet sender vi deg et gratis prøvenummer i posten. Du kan også gi prøvenummeret til en venn.