Ignoransens pris

Alt Gud skapte er ikke godt lenger. Hva tenker han om klimaproblemene?

 

– Mange mennesker er veldig opptatt av miljø, men ikke av økonomi, og omvendt. De ser ikke at de to faktorene påvirker hverandre, sier pastor Malcolm Damon.

Han var i Norge for å holde både foredrag og preken under «Tro til forandring», en felleskirkelig konferanse om klima og miljø, som ble arrangert i november. Norges Kristne Råd, Diakonhjemmet og Kirkens Nødhjelp stod bak arrangementet.

Damon er leder for den kristne organisasjonen Economic Justice Network som arbeider med å skape sosialøkonomisk rettferdighet, blant annet i forhold til miljøspørsmål. Den globale oppvarmingen påvirker tross alt ikke bare naturen, men også levekårene til mange mennesker.

– Det var en del av Jesu oppdrag å hjelpe de fattige og utstøtte, og det er også vårt oppdrag. I Lukas-evangeliet sier Jesus at han har kommet for å sette undertrykte fri.

Damon mener at klimakampen absolutt er et kirkelig anliggende.

– Det er vårt ansvar å ikke skape flere problemer i verden, og måten vi lever på, påvirker miljøet. Det er et kristent ansvar å skape klimarettferdighet, derfor bør vi arbeide tverrkirkelig med dette som mål. Men også på tvers av religioner, sier han.

– Hvis vi arbeider sammen, kan vi skape en forandring.
 

Forsømmelser og forsvømmelser

Lenge har vi sett bilder av isbjørner som klamrer seg til smeltende isflak. Vi har lest, eller kanskje bladd forbi, spaltemetre om den store humanitære katastrofen på Afrikas horn, der mange millioner mennesker sulter under den verste tørken på 60 år. Vi har lest om flom i Australia, Thailand og Pakistan, om problemene oljeindustrien skaper i land som Aserbadjan og Nigeria, og kanskje opplevd ekstremvær med navn som Berit, Cato, Dagmar og Emil. Allerede i 2009 var 325 millioner mennesker påvirket av klimaendringene, ifølge Global Humanitarian Forum.

– Hvis vi ikke gjør noe, vil klimaendringene utsette millioner av mennesker for økt risiko for å miste liv og eiendom, sa miljø- og utviklingsminister Erik Solheim i en pressemelding etter å ha lest den nyeste rapporten fra fns klimapanel.

Rapporten hevder blant annet at vi vil få flere hetebølger, mer intense sykloner og flere dager med ekstrem nedbør. Et av temaene som belyses i rapporten, er om klimaendringene er menneskeskapte.

«Det er utfordrende å etablere årsakssammenhenger mellom observerte endringer i ekstremvær og menneskeskapte utslipp av klimagasser. For eksempel er det stor usikkerhet knyttet til en eventuell sammenheng mellom tropiske sykloner og slike utslipp.

Rapporten konkluderer imidlertid med at det er sannsynlig at menneskeskapte utslipp av klimagasser har medvirket til økte ekstremtemperaturer og episoder med voldsomt høyt havnivå, skriver Klima- og forurensingsdirektoratet på sine nettsider.

På grunn av tørke visner mange avlinger hen, og mange fattige mennesker mister selve livsgrunnlaget. Bønder som er avhengige av regn i jordbruket, vil kunne få halvparten så store avlinger i 2020, ifølge fn. Halvparten så mye mat å spise selv, og halvparten så mye mat å selge for å få penger til andre utgifter. Mellom 75 og 250 millioner mennesker står i fare for å bli klima-flyktninger som følge av ekstreme vannmengder. Dyr- og plantearter utryddes fordi miljøet de ble plassert inn i ikke lenger er som det var. Mangfoldet minker. Alt Gud skapte er ikke godt lenger. Vi har ødelagt det.

 

Feiltolket rolle

Vi finner ikke ordene miljø og klima i Bibelen, men det står om temaene der.

– Det er flere historier om flom, som Noahs ark. Og så er det mange historier om menneskehetens tilknytning til naturen og miljøet, sier Damon.

Pastoren bor i Sør-Afrika, på kontinentet med flest klimaproblemer, og har møtt mennesker som er ofre for den globale oppvarmingen.

Har vi forsømt oppgaven vi fikk med å passe på skaperverket?

– Tatt i betraktning hvor mange kristne vi er på jorda, så vil jeg si ja. Jeg tror noe av problemet kommer av at vi har tolket rollen vår feil. Vi ser ofte på oss selv som herrer over skaperverket.

Han mener at mange vil regjere som konger, og gjøre det som passer dem best, uten å tenke på konsekvensene.

– De er mer opptatt av å utnytte jorda enn å beskytte den. Men da Adam og Eva ble plassert i Edens hage fikk de beskjed om å passe på jorda. Vi er en del av Guds intrikate skapelse.

«Gud møter behovene våre, ikke grådigheten vår. Da Gud ledet israelittene ut av Egypt og ga dem manna fra himmelen, sa Gud: ’Sank av dette så mye som dere trenger,’» står det i et hefte Economic Justice Network har utgitt om klima og teologi.

– Jesus lærte oss å be for vårt daglige brød, men vi vil hele tiden sikre oss for flere måneder fremover. Vi har skapt et samfunn der vi karrer mest mulig til oss og ikke deler med andre.

Skulle hele verdens befolkning hatt like stort forbruk som Vesten, ville vi trengt tre, fire kloder.

– Utviklingen vår er kun basert på økonomisk vekst, ikke med tanke på naturen og miljøet.

Det er ikke en bærekraftig utvikling, mener han.

– Jeg tror heller ikke at Gud vil at vi skal leve så egoistisk.

Handler vi mot Guds vilje når vi ikke forsøker å endre situasjonen?

– Ja, for eksempel det første bud: «Du skal ikke ha andre guder enn meg». Problemene vi har i forbindelse med den globale oppvarmingen er et resultat av at samfunnet beveger seg vekk fra Gud og tilber penger og velstand som guder. Og Bibelen er klar på at du ikke skal tilbe både Gud og Mammon.

Han trekker frem vestlige makthavere som eksempel.

– Gudene deres er Wall Street og børsen, de er opptatt av hvor mye penger de kan tjene i dag, og hvor mye penger de kan få igjen på investeringene sine. De tenker ikke på andre.

Bibelen ber oss elske vår neste som oss selv. Har vi tatt for lett på Jesu oppfordring?

– Mange ganger tolker vi vår neste som de som står meg nær. Det er motsatt av det Jesus sa i lignelsen om Den barmhjertige samaritan. Vår neste er ikke nødvendigvis en person som hører til vårt fellesskap, men det er en person som vi kommer over på veien. En person som trenger vår hjelp.

heidi.goodreid(a)frelsesarmeen.no 

Dette er et utdrag av hovedsaken i Krigsropet nr 5 2012, du finner flere smakebiter her