En merket mann

Trygve Skaug, frontfigur i StMorritz, har merket kroppen med en bønn.

«Ring them Bells.» Ordene er risset inn i underarmen på Trygve Skaug, frontfigur, gitarist og låtskriver i bandet StMorritz. De er hentet fra Bob Dylans låt, om Jesu gjenkomst, hvor englene ringer i kirkeklokkene for å kalle verdens villfarne sauer hjem. For Skaug er tatoveringen en oppvekker og en bønn.

– Jeg ønsker å ha den fanen over livet mitt, at det er en kjærlighet fra oven, en kjærlighet som kaller oss til seg. Jeg vet ikke hvorfor Gud synes jeg er en allright fyr, men jeg er glad og lykkelig for at han har tatt meg inn i gleden og i nåden. Tatoveringen minner meg om at denne kjærligheten ikke bare er en bisetning i livet, sier Skaug. 

I fjor fikk han et møte med døden som styrket dette fokuset, en vekker som skulle prege StMorritz sin nye plateNorske kompanisom ble lansert i januar, og ikke minst låtskriveren selv. 

Men først, seks år tilbake i tid. 

 

En rå nerve

De fire vennene fra Salem i Bergen står lettere nervøse på scenen. Året er 2006, stedet er Logen Bar i Bergen og St Morritz er ennå et uskrevet blad. Trygve Skaug og daværende bassist Thomas Birkeland er blitt spurt om å varme opp for den lokale visesangeren Trygve Eiken, og bestemmer seg raskt for å ta med seg vennene Bjørnar Sangolt på gitar og Maria Elisabeth Brandal Berstad på trommer. Etter tre øvelser hjemme i stua debuterer de med Skaugs låter, og allerede fra første tone skaper musikken interesse både hos publikum og to plateprodusenter. Medlemmene med musikalsk bakgrunn fra menighetslivet er nå på vei inn i det kommersielle markedet med americana, folk og rock som uttrykksform og artister som Johnny Cash og Bob Dylan som inspirasjonskilder. 

– Sjangeren har et uttrykk jeg kjenner meg igjen i, den har en rå nerve, en kjerne. Musikken vår er ikke så
avansert teknisk sett, vi driver ikke med vm i akkordskift. Fokuset er energien og tilstedeværelsen, teksten og melodien som skal være i balanse, sier Skaug.

 

Tydelige på tro

Medlemmene i StMorritz har aldri lagt skjul på at de er kristne, men det er ikke Jesus de synger om på platene sine.
Låtene handler mer om det perspektivet Skaug som låtskriver har på livet. 

– Eller, vi synger om Gud på en annen måte, sier Skaug. 

– Får dere kritikk fra kristne fordi dere ikke er mer tydelige? 

– Det er vel en og annen som lurer på hvorfor vi ikke snakker om Jesus på konsertene våre. Men det er ikke min prekestol, på samme måte som jeg ikke bruker mye kaananspråk i kirken. Jeg er den samme om jeg synger i kirka eller på pub. Å skulle skjule hva jeg står for, blir bare stress, sier Skaug. 

Før de signerte med plateselskapet Sony, gjorde derfor StMorritz det klart at de er kristne.

– Vi syntes det var greit at de visste det. De fleiper mest med oss og sier det er greit for dem, så lenge vi ikke lager salmeplater eller har teltmøter utenfor lokalene deres, ler Skaug. 

Han synes ikke det er vanskelig å være kristen i musikkbransjen. 

– Jeg hører noen kristne artister som sier at de blir hetset og mister fans, men jeg kjenner meg ikke igjen. Jeg føler det har skjedd noe i Norge de siste fem, kanskje ti årene, en større respekt for det å tro på Gud og på himmelen.

 

Søt musikk

Etter debuten ble det tre år i studio med låtskriving, prøving og feiling, før det første engelskspråklige albumet var på trappene. Men så fikk Skaug en ny idé. 

– Det gikk opp for meg når jeg stadig satt med ordboken for å skive tekster, at jeg heller burde skrive på norsk, på hjertespråket. Jeg kviet meg litt for å fortelle det til de andre i bandet etter tre års arbeid, humrer Skaug. Men førstesingelen kom – og hetPrøve meg igjen. Vi laget den selv og sendte den til mange radiostasjoner sammen med en After Eight. Den første responsen vi fikk var at sjokoladen hadde smeltet. De tenkte nok at vi var noen skikkelige amatører! 

Men stuntet ble likevel til søt musikk. En måned senere var låta den mest spilte på P1. Plutselig satt StMorritz med gode kort på hånda ved at to produsenter ville signere dem. 

– Vi hadde heldigvis kommet opp på et kunnskapsnivå som var tjenelig for bandet. Ikke det at bransjen er så ille i Norge, men plateselskapene er jo først og frem ute etter å tjene penger på det vi skaper. 

 

Dette er et utdrag av en artikkel i Krigsropet nr 10, 2012, du finner flere smakebiter her. Liker du magasin bedre på papir? Fyller du ut dette skjemaet sender vi deg et gratis prøvenummer i posten. Du kan også gi prøvenummeret til en venn.